Invasjon i Grensefyrstedømmene!

Flere byer i Grensefyrstedømmene har falt. Det hersker stor usikkerhet om hva som har skjedd. Brovska er invadert, men rapportene er svært varierte. Noen sier at en hær av nordiske krigere har raidet byen, og ofret innbyggerne til sine demoniske guder. Andre sier at nok et Waaagh! fra Badlands har kommet, og denne gang er stort nok til å ta byen. All kontakt med Matorea har opphørt. Rykter sier at de døde reiste seg og innlemmet de levende i sine rekker. Andre sier at hele byen sank ned i jorda, og ble oversvømt av kaotiske mutanter og rotter på størrelse med mennesker.

Noen forteller om en invasjon av alver. Hele byer skal ha blitt tatt til slaver og ført tilbake til alvenes hjemland! Nei, byene har blitt forsterket av legioner av alver som vil stoppe en invasjon av demoner! Nei, det som er riktig er at skogene i nord er overfylt av alver som jakter utrettelig på en mystisk fiende! Ryktesprederne strides. Det eneste de er enige om er at noe skjer.

Ryktene fra hoffet i Bretonnia snakker om flere fyrster i sør som sender små hærer for å overta borger og byer og sikre sørgrensa til landet bedre. Fra imperiet høres det om en stor hær som skal sørover for å drive ut hva det enn er som angriper byene, og samtidig hindre Bretonnia å få for stor kontroll Grensefyrstedømmene.

Vi spiller om territorier i Border Princes. Hver spiller starter med tre territorier i tillegg til en Capital.

Territoriene gir hærene tilgang på nye ressurser, i tillegg til de vi får tilgang på i utgangspunktet. Vi bruker begrensingene som står i territorietråden.

Slag
I slag på 600 poeng og opp kan vi spille om territorier. Regelen er da at hver spiller satser ett av sine territorier, og så kaster man ett tilfeldig territorie fra tabellen. Vinneren beholder sitt territorie, og velger ett av de andre. Taperen får det som blir til overs. Ved uavgjort beholder begge spillerne sine egne territorier, og den som har færrest territorier får det nye. Hvis begge har like mange kaster de terning om hvem som skal få det.

I kamper under 600 poeng satser begge spillerne ett territorie, men her kan man ikke vinne noen. Taperen mister muligheten til å bruke ressursene det satsede territoriet gir i neste slag, mens vinneren får bruke ressursene dette territoriet gir i sitt neste slag, uansett om det er over eller under 600 poeng.

Underdogs
I kamper hvor en spiller har halvparten eller færre territorier (ikke medregnet Capital) enn motstanderen kan den spilleren raide motstanderen. I et raid velger raideren hvilket territorie motstanderen skal satse, og velger ett av sine egne. I raidet får hærene kun bruke tillegg fra de satsede territoriene i tillegg til Capital.

Allierte
Vi har mulighetene til å ha allierte med i slagene, opp til en på hver side, med styrker på opp til 25% av hovedhærens størrelse. Den andre hæren skal da ha like mange poeng som motstanderen til sammen, enten på egenhånd, eller med egne allierte. De allierte vil da ikke satse eller vinne territorier, men får være med å spille.

Allierte styrker må settes opp innenfor hærens begrensinger fra sine egne territorier. Unntaket fra vanlige regler er at disse ikke må ha med en karakter som general, da hæren uansett er under overordnet fra kommando av hovedhærens general. For undeads betyr dette at de er knyttet til den allierte generalen.

Hvis en hær med allierte vinner slaget kan hovedhæren og en av de allierte bytte ett territorie hver med hverandre. Disse territoriene kan ikke være blant de som ble satset eller generert før kampen.

Dersom det er en alliert på hver side må disse satse ett territorie hver, og følger da reglene for kamper under 600 poeng.

To hærer som var allierte og vant et slag kan ikke kjempe mot hverandre i noen av hærenes neste slag. Dersom alliansen tapte et slag sammen er det ingen slike restriksjoner.

Battle of the Ørten Armies
I slag med flere uavhengige (eller allierte, etter 8th edition reglene) avgjøres territoriefordelinga på denne måten (dersom to motstående hærer ikke skilles med nok victory points til å avgjøre en seierherre om de hadde kjempet en mot en slås det terning om hvem som rangeres høyest):

3 hærer:
Ingen kan være allierte. Det genereres kun ett nytt territorie. Vinneren beholder sitt og velger ett av de resterende. Den nest beste velger så ett territorie, og taperen får det siste.

4 hærer:
Enten alle mot alle, eller to mot to. Det genereres to nye territorier.
Ved alle mot alle beholder de to høyest rangerte hærene sine territorier. Vinneren velger så ett av de resterende, så velger andreplassen ett. Tredjerangerte velger så sitt, og fjerdeplassen får det siste.
Ved to mot to beholder begge på vinnerlaget sine territorier, og velger hvert sitt av de resterende. Ved uenighet kastes det 2d6. Den med høyest tall velger først. Dersom ett eller flere av territoriene som er igjen tilhørte noen på taperlaget før slaget tilfaller disse territoriene den opprinnelige eieren. Ellers velger taperne blant de resterende territoriene på samme måte som vinnerne.

5 hærer:
Ingen kan være allierte. Det genereres to nye territorier. Vinneren og den nest beste beholder sine. Så velger vinneren ett av de resterende. Den nest beste velger så ett territorie, og så videre i rekkefølgen slaget endte i.

6 hærer:
Enten alle mot alle, eller tre mot tre. Det genereres tre nye territorier.
Ved alle mot alle beholder de tre høyest rangerte hærene sine territorier. Så velger spillerne blant de resterende i rekkefølge fra vinner til sjetteplass.
Ved tre mot tre beholder alle på vinnerlaget sine territorier, og velger hvert sitt av de resterende. Ved uenighet kastes det 2d6. Den med høyest tall velger først, så den med nest høyest. Ved like tall kaster kun de med like tall om igjen, og er rangert før eller etter den gjenværende ut fra første kast. Dersom ett eller flere av territoriene som er igjen tilhørte noen på taperlaget før slaget tilfaller disse territoriene den opprinnelige eieren. Ellers velger taperne blant de resterende territoriene på samme måte som vinnerne.

"Warboss Gorfang Ardclaw tricked 'em good!" shaman Badgitt said. He'd lead his Waaagh! out round Croockback Mountain in the Darklands. "Dem stunties in Barak Varr never knew to could warn dem humies." The horde had descended through Mad Dog Pass just after the Tusked Sunz Waaagh! had come through and failed miserably. As far as the humans had known there wasn't any other hordes nearby, on that side of the mountains. And they paid the Dwarfs good to keep a watch on the Badlands. Gorfang Ardclaw and the Burning Skulls tribe had started in the Badlands, alright. Gorfang had defeated and recruited the nearby Lightning Teef goblin tribe. They weren't famous, but they were fast. And they had some nasty war machines. He'd made them build a chariot for some pigs he found left over from the Tusked Sunz. That thing seemed unstable, but quite safe compared to the things the snotlings in the tribe made. When the Burning Skulls had started their long march Gorfang had quickly rooted out the Red Moon goblins in Death Pass. And by the time his horde descended into human lands he had enough goblin cannonfodder to sack Zenres immediately. Now the dwarfs would be surrounded if they tried anything, and the gates in from the Badlands were open.

Ønske om farge på mitt territorium e orange... Og navn på min WAAAAAGH!!!(bare 5 A i min WAAAAAGH) e "Nose Eataz", Da Eta e navnet på warbossn som lede WAAAAAGHen..

Warboss Ardclaw had wanted to secure the northern border against the Savage Legion. But to do that he needed to make sure the Legion was busy elsewhere. He gave one of his most ambitious Big Bosses, Rugrot, a small force ready to stir up some trouble in the west.

Big Boss Rugrot mustered his troops and marched quickly. After a couple of weeks he found some of the Savage Legion troops readying to attack an abandoned elven force. Rugrot was already giving orders about joining in the skinning of the skinnies when his wolf rider gobbos reported that the bloody Nose Eataz gits already had allied with the Legion. Since everybody knows the Nose Eataz are a good-for-nothing two-bit bunch of sons of stunties, the Burning Skulls could never fight on the same side as them.
Rugrot ordered his boyz and gobbos to assist the skinnies, and get rid of the Eataz.

The skinnies were surprised, but didn't complain. Obviously they thought about dealing with Rugrot's force as soon as the battle was over. The battle started slowly. Rugrot ordered his archers to concentrate on the less armored pinkies, while the wolfies rode around to either stop the Eataz' shaman or chuckas. The Legion's commander rode alone and devilish fast. Rugrot's troop got really confused, and ended up fighting amongst themselves until the most heavy armored foes descended upon them. The archers, both arrer boyz and gobbos, almost charged each other while the Legion's commander attacked the nearby elves. He got in a few hits, but the elves were sturdy for their size. Just after that the gobbos' biggest contribution to the battle happened. The Legion commander got too close to the goblins and was hit by a shroom fueled goblin catapulting out of the unit. The commander ended up entangled with the chain connecting the ball to the goblin, and was left incapacitated while his mount was slain.

On the other side of the field the Eataz' main battle force advanced, largely unopposed. While the Burning Skulls' archers and the elves got rid of the light armed humans they were more or less surrounded. Rugrot assessed the situation and tried to flee the battle with the tin-can-troops following. He was heavily wounded when they were caught, but just strong enough to latch his steel claw into the back of a fleeing subordinate. His groups of archers, wolfies and the shaman Gashgar were run down or run off without much trouble. Gashgar at least made sure that the Foot of Gork stomped the skinnies' shaman before he ran.

The aftermath showed that the Burning Skull clan got a fairly safe border to the Savage Legion, but they had been safe securing the mountain pass for more reinforcements anyway...